Klart du kan!

Hvem hadde trodd at jenta som fikk 2+ og 3- i norsk på ungdomsskolen skulle ende opp som journalist for nett og medlemsblad med gode tilbakemeldinger, samt være prosjektleder for et godt og viktig bokprosjekt? Iallfall ikke norsklæreren min på ungdomsskolen… Heldigvis hadde jeg både foreldre og norsklærere på videregående som trodde på meg og gav meg gode tilbakemeldinger. Det er utrolig hva som kan skje dersom du ikke lar noen definere deg og ta dine valg gjennom tilbakemeldingene sine.

image

Reklamer

Flink pike

«men da har jeg ett spørsmål, hva er det egentlig å være seg sjøl?»

Selvsagt går «Flink pike» på tv når jeg skal legge meg…. Tiltross for at den nå finnes på nett-TV kan jeg jo ikke legge meg når den prisbelønte dokumentaren om livets oppturer og nedturer vises.
Helt i begynnelsen av filmen stilles spørsmålet om hva det vil si å være seg selv…..

Spørsmålet er utrolig dypt, og vanskelig å svare på. Jeg liker farger og stash, jeg liker store svulmende smykker og enkle elegant små smykker. Jeg liker street art, breakdance, jazz og rap. Kjoler bukser, 50 tallet, 60 tallet og dagens moter…. Tættis kan være råtøff og perler er vakkert!

Selv om jeg har mange egenskaper og flere forskjellige uttrykksformer er jeg likevel meg. Akkurat som fontene på nasjonalteateret skifter farge er den fremdeles en fontene…..

image

Grønn fontene

image

Turkis fontene

A successful man….

Å bygge et liv på livets steiner,
er å bygge et liv når det stormer og reiner.

Å bygge et liv er ikke lett,
Det krever mot, motstand og vett.

Å bygge et liv er det vi gjør,
I dag og i morgen, ja, helt til vi dør.

Hva er så nøkkelen til livet?
Det som oss alle er givet.

Å bygge et liv for suksess,
å bygge et liv der du er ditt ess,
å leve slik du ønsker og vil,
Ikke alltid grei og snill.

Et liv for deg, et liv for meg.
Et liv med respekt for hverandres.
Et liv i vi etterkant ei kan klandres.

Mitt ønsker er…

It's all about me!

Et annet meg, et bedre jeg?

Dagens spørsmål er om en retusjert og fargerik utgave av meg er en bedre utgave av meg?
Selfien har fått blå øyne og fyldigere lepper. Blå øyne har jeg ønsket meg fra barndommen av, og fyldigere lepper, vel, andre har kalt leppene mine mye rart. Og jeg har iallfall ALDRI nådd skjønnhetsidealet med fyldig og rød trutemunn. Hverken på bilder eller i virkeligheten. Men så flott at alt kan retusjeres!!!!

Eller er det flott at alt kan retusjeres? Gir retusjering, fotofiltre og kreativt kamerabruk en «ny og bedre» utgave av meg jeg deretter må etterstrebe å bli? Bygger jeg feil «merkevaren-Maren» gjennom linsa og photoshop?

Vrakpante på det gode?

Jula er omtrent over og i morgen blåser mange liv i gamle og nye ønsker.
Nyttårsforsett som holde og som brytes, bestemmes i morgen. Nyttår markerer slutten på det gamle og starten på det nye. Morgendagens muligheter og seire.
Jeg er ikke særlig flink på forsett, jeg har en tendens til å bryte dem før jeg egentlig har bestemt meg. Løfter om å spise mindre sjokolade og ta bedre vare på meg selv forsvinner ut døra like raskt som sjokoladebiten forsvinner inn i munnen. Likevel ønsker man stadig å begynne året med å bli en bedre utgave av seg selv.

Den kommende litt ryddigere utgaven av Maren avslutter derfor 2013 med å rydde litt i leiligheten. Jeg er et engasjert menneske som mottar masse medlemsblader i posten, blader jeg egentlig aldri  leser. Det er både bortkastet porto, transport, arbeidstid og regnskog, men bladene fyller likevel postkassen og leiligheten. Snart flytter vi, og de vi leier hos må finne nye leieboere. Jeg skal ærlig innrømme at deres behov for å ta bilder av leiligheten i en kombinasjon med alle nyankomne julegaver er hovedgrunnen til at jeg nå rydder, men rydder gjør jeg nå, og medlemsbladene har jeg.

Jula 2013 synes jeg har vært rar og fylt av blandede følelser. Det var vanskelig å si hva jeg ønsket meg i gaver, men likevel vanskelig å kun kjøpe gaver når jeg kjøingen adgangpte til andre. Jeg føler meg støtt av summene nordmennene bruker på julegaver og holdningen jeg ble møtt med på en elektroforretning da jeg skulle kjøpe til lillebror. Holdningene om gaver til enorme summer gjør meg irritert, likevel har jeg problemer med å begrense meg og sitter med en følelse av å ha kjøpt ganske dårlige gaver til noen. Jeg gir med glede, men provoseres av forventingene om dyre gaver. Vel, juleaften kommer  og pakkene åpnes. I år fikk jeg masse fint og masse nyttig. Jeg fikk flere gaver jeg ikke visste jeg ønsket meg, og gaver jeg hadde glemt at jeg ønsket meg… i tillegg til at jeg har gjort mange kupp på julepynt til neste år. Jeg gleder meg massivt til å flytte og ta tak på å pynte og innrede det nye huset vårt. MEN, når jeg rydder og kaster bladene og når jeg ser vennene mine på facebook fra andre steder i verden får jeg dårlig samvittighet. Jeg spør meg selv om det er riktig at vi skal bruke så sinnssykt mye penger på ting vi ikke visste vi trengte når andre sliter med å betale skolepenger, begravelser, sykehusregninger og feirer julen alene. I Danmark var det lettere. Som student i et internasjonalt miljø brukte jeg mindre. Folk hadde mindre og man følger strømmen. Det føles ikke så himla fett å komme med nye sko og klær hele tiden når venninnen din så vidt har råd til husleien og synes øla på puben er en investering. Gleden av noe nytt frarøves da. 

Ved inngangen til 2014 tror jeg jeg vil gjøre samme deal med meg selv som jeg gjorde ved inngangen til 2013. Det er å tenke to ganger før jeg kjøper! Det er så vannvittig lett å bli revet med av tilbudet eller fargen eller behovet du ikke visste du hadde. Kanskje det ikke er så viktig at alle håndkledene på badet matcher, eller at alle glassene er like. Hva veier tyngst? 4 nye vinglass eller at ei ungjente i Malawi får føde under trygge forhold. Pengene jeg bruker på «tull» kan nemlig nå mye lengre! Både for oss og for andre. Da jeg gjorde dealen med meg selv i 2013 var det kun for å begrense forbruket mitt, og begrunnet i plassmangel.  I 2014 håper jeg min indre motivasjon varer litt lengre og sitter litt dypere. Å lese bladene jeg mottar er mye mulig en god motivasjon.

Så sitter jeg her da, og rydder etter året som har gått…. og kaster mulighetene jeg har fått til å gjøre en forskjell. Kaster dem med en bismak. En bismak av å være selvsentrert og gjerrig, men også med en tristhet over følelsen av at det ikke nytter og av at nesten alle er som meg. Mottar posten, ergrer seg over alle bortkasta ressurser som brukes på å sende ut «tiggerbrev» og oppdateringer på arbeidet man allerede gir pengene til, og kaster en annens mulighet til en bedre liv rett i søpla…..

Jeg skulle ønske jeg fikk vrakpant på mulighetene jeg kaster med jevne mellomrom.
Tenk om det fantes vrakpant på det gode!

La vie

Forskning viser i følge NrKs «Oppdrag lykke» at man lever lengre dersom man opplever mange øyeblikk av lykke. Opplever lykke, ikke profilerer lykke. Husk å leve mens du poster!

Jeg skal bare….

Mange ganger har jeg problemer med å legge meg, ikke med å sove, men med å faktisk ta steget inn til sengen. Det er så mange ting jeg heller skulle gjort, programmer jeg skulle sett… eller kanskje jeg trenger å bli mentalt moden for senga. Klokka 22 er lissom mentalt for tidlig til å køye. Til gjengjeld er det vanskelig å stå opp. Jeg skal bare ligge litt lengre, trenger noen minutter til, jeg dusjet jo før jeg la meg, kan spise en kjapp frokost og bare se kort på nyhetene.Så avsted på jobb. Men søren heller, jeg har glemt å svare på den mailen, regne på det budsjettet, skrive den presentasjonen, ta den telefonen og booke den avtalen.  Lage alarm før jeg legger meg på det jeg ikke har gjort… jeg skal bare….

På jobb er det mye å gjøre. Plutselig kjenner du sulten spiser deg opp og du er moden for lunsj. Overmoden faktisk. Jeg skal bare svare på den mailen eller den telefonen før jeg spiser… jeg skal bare….

Klokken er slagen og jeg må løpe, jeg skal på planleggingsmøte og skal være i byen om 15 minutter, men først skal jeg bare…. jeg skal bare…… 5 minutter forsinket, African time… jeg skulle bare…..du vet hvordan det er. 

Timeplanen er fylt og tankene er over alt. De hoper seg opp og arkiveres godt. Det er utrolig hva man får plass til på 58 cm i diameter. Men trangt er det, og arkivsystemet funker ikke alltid like godt. Det begynner å bli for få arkivnøkler og de rommer ikke alle nødvendige kategorier mer. Det tar lengre tid å finne frem og er nøkkelen er oftere lagt på et lurt sted. Det stedet som ikke viste seg å være så lurt likevel. Tiltross melder jeg meg på ting, tar i et tak overalt. synes ting er spennende og vil lære mer. Jeg ønsker mer! Flere verv, flere oppgaver, mer kunnskap, flere prosjekt, flere venner, mer utdannelse. Jeg hopper på hver mulighet for «dette var for godt til å være sant». Jeg skriver meg opp til Norges første MOOC (massive online open course), samfunn og teknologi ved NTNU…. jeg skal bare studere litt, jeg orker jo det, jeg skal bare binne opp 6 kvelder i halvåret med dette nye styret,… jeg orker jo det, jeg skal bare pleie ett mer vennskap og kjenne litt flere folk! Det er jo bare kos! Venner er evig!… Jeg skal bare lage et nytt bilde og strikke ett nytt babyteppe, hekle et fint sengeteppe, pusse opp noen få møbler og bli flink til å ta bilder, dette er jo bare gøy!… jeg skal bare….

Tiden strekker ikke til, det stammer til i hode, jeg kjenner at jeg kanskje skal kutte noe ut,… men det er jo så gøy,,, jeg skal bare holde på litt til! 
Story of my life…… jeg skal bare…

Svensk?

I disse dager ruller Trinny and Susannah over norske TV-skjermer. Gjennom samtaler og et nytt ytre forvandles triste utseender og rørende skjebner til glitter og glam. Jeg spør meg selv, er det virkelig så lett? Er virkelig det ytre så viktig?

Etterhvert som jeg blir eldre er det mer og mer som er «lov» stilmessig, likevel er det fler og fler forventninger til å kle deg etter status, navn, yrke,alder, anledning osv. Til tider kan dette være utrolig slitsomt men til tider også veldig gøy.

IMG_2030

Her om dagen ble jeg spurt i sikkerhetskontrollen på flyplassen om jeg var svensk. Da jeg svarte nei fortsatte han med flere spørsmål. Etterhvert  spurte jeg hvordan det? Da svarte han at kun svensker gikk med sånne briller. Litt dårligere øyne og en sveis fra barndommen har altså gitt meg en new look og nye persepsjoner. Noen store briller og BAM, du er spennende, interessant, modig osv. Brillene har gjort meg kul og selvstendig og kanskje svensk?… iallfall på det ytre og blant folk på fest. De har gitt meg oppmerksomhet og folk oppfatter meg som en ny person. Men, jeg er jo fremdeles bare Maren. Ja, livet er i generell endring, men grunnpakka er fremdeles meg og like modig og trygg, eller feig og usikker, med eller uten briller. Jeg er meg med eller uten fancy telefon, med eller uten heler, med eller uten smykker, med eller uten kule klær. Jeg er kun Maren.

Sant skal sies, grunnpakka er den samme, men det er trygghet i det å blende inn og i det å føle seg trygg. Dessverre kan klær skape trygghet og likhet. Det kan være med på å gi deg den respekten du behøver og medvirke til å bygge selvtillit. Man får kontroll på rammene og kler seg i trygge klær en stund for å bygge en god selvtillit. En selvtillit som etterhvert gjør at du ønsker å skille deg litt ut, innenfor de trygge rammer, vel og merke. Så, er stilen og klær en løsning? Kanskje, kanskje ikke. Men jeg tror iallfall det skal en meget god selvtillit til for å se ut som et fugleskremsel! Klær skaper fellesskap,  fellesskap  skaper tilhørighet, tilhørighet skaper selvtillit og selvtillit kan gi trygghet i en klesstil utenfor rammene. Kanskje stylisten er viktigere enn vi tror?